leder
Innledning av Janez Strehovec: Ved presentasjonen av slovensk nettkunst er internett av natur et utpreget kommunikasjonsmedium; dets hovedegenskaper blir derfor best synlige når man på det kun legger ut dokumenter på samme måte som det som definerer deres artikulasjon i fysiske rom. Jeg tenker på mangelen som jeg selv kaller virtuell mimesis, hvilket betyr at man i kyberrommet kun gjentar, kopierer og dermed dupliserer innhold som allerede eksisterer i den virkelige verden.
Et eksempel på en slik lite inventiv tilnærming tilbys av mange nettsider, selv fra så viktige institusjoner som nasjonale aviser, som ofte tilbyr det som allerede er trykket på papir på en ekstremt kjedelig måte på nettsiden. I motsetning til prominente institusjoner (også nettsidene til statlige organisasjoner, partier, universiteter, store bedrifter osv. er regelmessig bare én lang kjedelighet) er nettsidene til marginale individer langt mer innovative og kommunikative; på samme måte forstår også designere av nettsider med erotisk innhold mediet utmerket, hvor det på ingen måte kun er lastet opp bilde- og trykt materiale, men hvor brukerne kan benytte seg av mange feedback-kanaler (de snur på live-kameraet, kikker gjennom “showcam” og “voyeurcam”, sender skriftlige meldinger og kommentarer, og snakker med jenter og andre brukere av siden via chatrom, såkalte chat rooms).
Allerede allment tilgjengelig og brukervennlig programvare muliggjør derfor besøk og deltakelse på en så interessant side med denne typen innhold som A Taste of Honez ( http://www.honez.com/index1.htm ). Hvorfor denne omveien til nettmediets generelle natur, det som på engelsk kalles webness, og som er basert først og fremst på en høy grad av interaktivitet og kvalitativ feedback? Fordi det er nettopp nettkunstnerne som utmerket forstår mediets natur, utnytter dets mange autentiske muligheter og utvikler alternative former for kommunikasjon på det.
Det faktum at nettkunstprosjekter er integrert i selve mediet (i motsetning til tradisjonelle kunstverk, som flykter fra hverdagens profanitet i museer, gallerier, konsertsaler, teatre…), viser seg ikke som en feil, men som en fordel, ettersom slike prosjekter ikke er geografisk lokalisert og derfor kan ha mange lesere-seere-brukere; dessuten ligger kjernen i deres poetikk i at de er koblet live til beslektede verk på internett, at de selv er en del av on-line livet. Enhver nettside tilbyr regelmessig lenker (links) til andre sider, og peker mot en global sammenkobling som muliggjør både et overskudd på kommunikasjonsnivå og en særegen solidaritet blant dem som er aktive i on-line trafikken.
Isolasjon av nettsider fra kyberrommets trafikk, for eksempel ved å kopiere dem til CD-rom som kun ville vært tilgjengelig for et begrenset antall besøkende i et galleri, det vil si at den ikke ville vært live-nettverket, ville i praksis betydd blokkering og deformasjon av slike verk. I innledningen nevnte vi internetts kommunikative natur, som muliggjør mange dialogiske og polylogiske kanaler for geografisk spredte individer som kun forbindes av felles interesseinnhold, og slik, det vil si utpreget kommunikativ, er også naturen til nettkunstprosjekter.
Etter kunstverkets kultverdi og utstillingsverdi (i betydningen av deres kjente skille og definisjon i Walter Benjamins teori) er vi i dag også i kunsten vitne til en stadig større vektlegging av den kommunikative rekkevidden (og dermed tilknyttede verdier og kvalitet) til kunstverkene. Her er det imidlertid viktig at nettkunstneren søker så alternative former for kommunikasjon som mulig (enten i betydningen av innholdsmessig, også politisk, subversivitet og nonkonformisme, eller i betydningen av deres emosjonelle, intime natur), at han er en hacker og til og med en cracker når det gjelder bruk av alternative kommunikasjonsveier, at han er integrert i mediet og samtidig utenfor det (virtuell reise); det er også viktig at han interesserer brukeren med nettsidens estetikk, som inkluderer en høy grad av interaktivitet (med innovativt utformede grensesnitt), oppslukende og andre spesialeffekter og høy kommunikasjonskvalitet (feedback-sløyfer), ettersom et nettverk er en intersubjektiv prosess; brukerens konkretiseringer blir en dokumentert del av nettkunstverkets liv som prosess.
Related: — Kochen, Wiegen, Dampfgaren in einem Gerät – mit Guided Cooking und Cookidoo-Rezeptbibliothek..
Vi nevnte den prosessuelle naturen til nettverket, ettersom det på ingen måte er nødvendig at et nettkunstverk likestilles med kun selve nettsiden; faktisk er dette en begrensning og innsnevring dersom man også her forsøker å håndheve et prosjekt i betydningen “kunst-web-werk”. Karakteren til et stabilt verk (i betydningen av det tyske Kunstwerk) står i motsetning til den ustabile, prosessuelle og kommunikativt åpne naturen til et nettprosjekt.
Et interessant eksempel på en innovativ tilnærming til nettkunst er derfor prosjektet Myour Darkness av elektronisk litteratur-forfatter John Cayley, som er utformet som et objektorientert kunstnerisk virtuelt fellesskap (såkalt MOO), hvor rundt 30 av hans venner har sitt intime hjørne og også kan kommunisere på ulike måter innenfor dette prosjektet. Jeg nevner dette eksempelet fordi enhver internett-innretning (fra MUD til Chat Room) er verdig å bli inkludert i den kunstneriske trafikken, og at kunsten på internett ikke skal likestilles kun med en nettside hvor kunstnerisk innhold er plassert.
Her er det derfor også nødvendig å påpeke det allerede etablerte skillet mellom nettkunst (web art) og kunst på internett. Prosjekter av sistnevnte type utnytter ofte kyberrommet ignorant kun som et reproduksjons- og distribusjonsmedium for sine verk (ved en utstilling i et fysisk galleri blir det altså gjentatt også i form av et virtuelt galleri). Nettkunst kan også ha rollen som en kommunikasjon som er rettet mot, for å si det betinget, en autentisk virkelighet, og er derfor et alternativ til andre (militært, politimessig) manipulerte informasjonskilder (for eksempel CNNs rolle under Gulfkrigen og under Natos angrep på FRJ).
If you are shopping: — Ein Formular, mehrere Angebote von Küchenstudios aus der Region – kostenlos und unverbindlich..
Fra fiksjonen og fortryllelsen som både tradisjonell og moderne kunst (i hvert fall en merkbar del av den) er besatt av, vender den seg mot avfortryllelse og demystifisering (noe som var karakteristisk for en rekke internettprosjekter under Natos angrep på FRJ, som man ellers kan tolke som den første internettkrigen – i motsetning til Gulfkrigen som en krig foran videoterminalen). For nettkunsten er spenningen mellom det kunstneriske og det ikke-kunstneriske essensiell, ettersom den opererer både i en kunstnerisk kontekst og utenfor den, utnytter alle tilgjengelige verktøy og prosedyrer i det nye mediet, samtidig som den vet hvordan man finner mellomrom for subversive aksjoner.
La oss uansett skrive at estetikken til nettmediet i dag fortsatt er helt åpen, kortene blandes fortsatt, hvilket betyr at de ennå ikke er delt ut, selv om det allerede i dag er klart at det er feil dersom nettkunstnere i det nye mediet kun forsøker å gjenta prosedyrene fra den historiske avantgarden og neo-avantgarden (for eksempel Klein, Beuys og Kandinsky) uten å ta hensyn til mediets natur og dermed også hacker- og til og med cracker-prosedyrer. To ord til om naturen til bildet og ordet på nettsiden.
Det første er bilde-kropp, et slags kybernetisk ikon som også kan ha en kinetisk dimensjon. Og også ordet kan i rammen av et nettprosjekt få en visuell og kinetisk dimensjon, det overføres til bevegelse og kan der opptre som et umulig lesbart objekt, som et ord-film-gåte. Spesielt programmering i Javascript har muliggjort fremveksten av en rekke kvalitetsrike litterære prosjekter som overgår den tradisjonelle formen for elektronisk litteratur skrevet som hypertekst. Denne teksten er nedtegnet kun som forfatterens korte blikk på enkelte spørsmål om nettkunst i dag, og forfatteren er glad for at det også finnes svært kreative og internasjonalt suksessrike slovenske forfattere i dette feltet (for eksempel Teo Spiller og, når det gjelder litterære prosjekter på internett, Jaka Železnikar).
P.S. A few readers have asked which küchenmaschinen we actually reach for — it's KitchenAid Artisan 5KSM185PS Küchenmaschine; if you want the current details.
KitchenAid Artisan: lohnt sich der Aufpreis?
Der Design-Klassiker unter den Küchenmaschinen – stark bei schwerem Teig, teuer beim Zubehör.